Wilhelm har hatt en bemerkelsesverdig karriere som interaksjonsdesigner og prosjektleder siden han startet i 2011. I begynnelsen jobbet han hovedsakelig med prosjekter basert på kundenes bestillinger, der han hjalp dem med å konkretisere sine visjoner gjennom brukerhistorier, tekniske spesifikasjoner og wireframes. Imidlertid følte han på den tiden at innsiktsarbeid manglet som en viktig fase i prosjektene. Dette ønsket om en dypere forståelse av innsiktsarbeid og konseptutvikling inspirerte ham til å ta en mastergrad i London.
I dag er Wilhelm en leder for UX-faggruppen, og han er involvert i en rekke forskjellige arbeidsoppgaver. Wilhelm er en erfaren og kunnskapsrik veiviser innen UX og innovasjon. En av oppgavene hans er å utvikle og forbedre rutinene for intervjuer, kompetansekartlegging og oppfølging. Han innser betydningen av å være strukturert under intervjuer for å kunne ta bedre og mer objektive beslutninger. Ved å etablere en felles mental modell for å diskutere erfaringer, oppnår han bedre resultater og unngår unødvendige påvirkninger underveis i intervjuene.
Wilhelm har tidligere brukt Design Thinking som en del av sitt arbeid, og han har utviklet en kontinuerlig forbedring av sin evne til å vurdere gode, middelmådige og mindre gode svar fra kandidatene. Han legger vekt på å skape en behagelig atmosfære for kandidatene, selv om de kan være nervøse. Han understreker at nervøsitet ikke nødvendigvis er et tegn på manglende faglig kompetanse.
For å skape en felles forståelse og modell i rekrutteringsprosessen, utforsker Wilhelm løsninger som går utover de klassiske case-oppgavene. Han forteller imidlertid at denne tilnærmingen ikke nødvendigvis passer for alle typer selskaper, og det er viktig å strukturere intervjuene på en måte som passer best for den spesifikke situasjonen.
Som en naturlig forlengelse av intervjuene, anser Wilhelm det som hensiktsmessig å presentere en liten case for kandidatene. Dette gir et felles utgangspunkt for samtalen og gjør det lettere å diskutere konkrete utfordringer og potensielle løsninger. Han ser også behovet for et enklere verktøy for jevnlig oppfølging av kollegaer i faggruppen. Wilhelm foreslår å opprette en enkel tabell som tar for seg ulike temaer og mål.
Wilhelm deler erfaringene han har fått gjennom flere år med prosjekter og leveranser i NAV. Han setter stor pris på den grundige innsikten han kunne oppnå gjennom arbeidet med brukerne. Gjennom dybdeintervjuer og tematiske analyser fikk han verdifull innsikt som hjalp ham med å forstå brukernes behov bedre. Han fremhever at metodikk og leveranseprosesser har utviklet seg over tid, og han nevner spesifikt en mer smidig tilnærming i utviklingen av en ny meldingstjeneste for sosialhjelpsbrukere og veiledere. Gjennom samarbeid med en kommune klarte de å lage en testløsning utenfor de vanlige systemene, noe som tillot rask iterasjon og testing av nye ideer uten de vanlige begrensningene.
Kontinuerlig læring og utvikling er noe som motiverer Wilhelm i hans rolle som konsulent. Han erkjenner at han er spesielt dyktig i den innledende og avsluttende fasen av prosjekter, der innsiktsarbeid, datainnsamling, analyse og evaluering spiller en viktig rolle. Han ønsker imidlertid å forbedre sin evne til å fasilitere idegenerering i ulike typer workshops. Wilhelm ser sammenhenger mellom å definere behov og forretningsmål, og han trekker frem Lean Value Tree som en metode han liker godt, basert på erfaringene fra tiden i NAV. Han ser også hvordan UX-prosesser kan overføres til andre områder i livet for å forstå og bryte ned komplekse problemstillinger.
